Reiselivsbransjen svikter fortsatt på tilgjengelighet: hva må gjøres?

28.01.2026


Hvor mange ganger har du sett ordet «tilrettelagt» på et hotellnettsted, bare for å oppdage at det betyr en rampe ved inngangsdøra og lite mer? Til tross for alt snakket om inkludering, henger reiselivsbransjen fortsatt etter. Nå er det på tide med handling, ikke bare pene ord.

1. Universell utforming må bli standard: ikke spesialtilbud

Tilgjengelighet skal ikke være noe man må lete etter. Det bør være like selvsagt som rømningsveier eller røykvarslere. Når noen rom eller områder fortsatt er «utenfor rekkevidde», ekskluderer man store grupper reisende.

2. Klar og ærlig informasjon er nøkkelen

Vage beskrivelser skaper usikkerhet og kan ødelegge en etterlengtet ferie. Det er bedre å være tydelig om begrensninger enn å overselge. Bilder, mål og konkrete detaljer viser respekt for kundene.

3. Ikke glem psykisk helse

Bransjen har begynt å forstå fysisk tilgjengelighet, men mange glemmer de som reiser med angst, PTSD eller andre psykiske utfordringer. Små grep: som rolige soner eller personale som kan møte stressede gjester med forståelse – kan gjøre en stor forskjell.

4. Transportkjedene må henge sammen

En universelt utformet flyplass hjelper lite hvis toget videre er utilgjengelig. Hele reiseopplevelsen må sees som en helhet.

5. Inkludering er også god business

Reisende med funksjonsnedsettelser og deres familier utgjør et enormt marked. Bedrifter som tar tilgjengelighet på alvor, vinner lojale kunder: og gjør verden litt mer åpen.

Forslag til endring:

  • Lag en felles standard for tilgjengelighetsmerking.

  • Involver reisende med ulike behov i planlegging og testing.

  • Gi ansatte grunnleggende opplæring i å møte ulike utfordringer med respekt.

  • Løft frem gode eksempler for å inspirere andre.


Tilgjengelighet er ikke et ekstra krydder: det er en grunnleggende del av god service. Spørsmålet er ikke om vi har råd til å prioritere dette, men om vi har råd til å la være. Skal reiselivsbransjen være troverdig når den snakker om inkludering, må ordene følges opp med handlinger.