Tilgjengelighet er så utrolig mye mer enn rullestoltilgang

Når et hotell, en attraksjon eller en destinasjon forteller meg at de er tilgjengelige, får jeg umiddelbart lyst til å spørre:

Okei... men tilgjengelig HVORDAN?

For et tilgjengelighetssymbol på nettsiden gjør ikke automatisk et sted tilgjengelig for alle.

Og tilgjengelighet handler om utrolig mye mer enn hvorvidt en rullestol fysisk kommer gjennom inngangsdøren.

Rullestoltilgjengelighet er selvfølgelig viktig

La oss være tydelige på dette først.

Trinnfri inngang er viktig.

Heis er viktig.

Tilgjengelige toaletter er viktig.

Dørbredde er viktig.

Plass til å manøvrere er viktig.

Men selv innen rullestoltilgjengelighet forteller ikke ordene "rullestolvennlig" nødvendigvis nok.

Er hele området trinnfritt?

Hvordan er underlaget?

Er det bratte bakker?

Er heisen stor nok?

Hvordan ser badet faktisk ut?

Er det plass ved siden av toalettet?

Dusjen?

Sengen?

Detaljene betyr noe.

Ikke alle funksjonsnedsettelser er synlige

En person kan gå og fortsatt trenge tilgjengelighet.

Det burde egentlig være ganske selvfølgelig, men mennesker med usynlige funksjonsnedsettelser og sykdommer møter fortsatt antakelser fordi de ikke "ser funksjonshemmet ut".

Noen kan ikke stå lenge.

Noen lever med smerter.

Noen har svært begrenset energi.

Andre trenger hyppig tilgang til toalett.

Noen har sensoriske behov.

Andre kan ha problemer med å behandle enorme mengder informasjon samtidig.

Noen trenger teksting.

Andre trenger lydinformasjon.

Tilgjengelighet ser forskjellig ut for forskjellige mennesker.

Energi er også relevant

Dette synes jeg ofte glemmes i reisesammenheng.

Hvor mye energi krever opplevelsen egentlig?

Kanskje du teknisk sett kommer inn.

Supert.

Men så viser det seg at det er én kilometer fra inngangen til selve attraksjonen.

Ingen steder å sitte.

90 minutter kø.

Og så tre kilometer til inne på området.

Plutselig blir ordet tilgjengelig mye mer komplisert.

For noen kan muligheten til å sette seg regelmessig være forskjellen mellom å kunne delta og å måtte droppe hele opplevelsen.

Derfor kan informasjon om avstander, sitteplasser, kø og hvileområder også være tilgjengelighetsinformasjon.

Sensorisk tilgjengelighet

Reising kan være HØYT.

Flyplasser.

Fornøyelsesparker.

Museer.

Folkemengder.

Høyttalere.

Musikk.

Barn.

Trafikk.

Lys overalt.

For noen er dette bare litt irriterende.

For andre kan det gjøre et miljø ekstremt vanskelig eller umulig å være i.

Så fortell folk om det.

Finnes det roligere tidspunkt?

Blinkende lys?

Plutselige høye lyder?

Kan man bruke hodetelefoner?

Finnes det et stille rom?

Kan man gå ut og komme tilbake?

Igjen:

Informasjon lar personen bestemme selv.

Ikke gjør reisende til detektiver

Dette er kanskje noe av det som frustrerer meg mest rundt tilgjengelighet i reiselivet.

Hvorfor må man noen ganger undersøke et hotell som om man forsøker å løse en kriminalsak?

Nettsiden sier:

"Vi har tilgjengelige rom."

Okei.

HVORDAN SER ROMMET UT?

Så blar du gjennom 87 bilder.

Seks pynteputer.

Frokosten fotografert fra sytten forskjellige vinkler.

En plante i resepsjonen.

Solnedgangen.

Enda en pute.

Men ingen bilder av det tilgjengelige badet.

HVORFOR?

Vis det!

Det trenger faktisk ikke være komplisert.

Bilder.

Mål.

Avstander.

Fasiliteter.

Begrensninger.

Kontaktinformasjon dersom man har spørsmål.

Bare det kan gjøre planleggingen utrolig mye enklere.

Tilgjengelighet betyr ikke at alle kan gjøre absolutt alt

Ikke alle attraksjoner kan være fullt tilgjengelige for hvert eneste menneske.

En historisk bygning kan ha reelle begrensninger.

En fjellaktivitet er noe annet enn et moderne museum.

Sånn er virkeligheten.

Men vær ærlig.

Fortell:

Denne delen er trinnfri. Denne er ikke det.

Det finnes benker med omtrent denne avstanden.

Opplevelsen inneholder blinkende lys.

Denne stien har kraftig stigning.

Da kan personen selv bestemme.

Bedre tilgjengelighet hjelper ofte langt flere

Dette liker jeg veldig godt med inkluderende design.

Mange tilgjengelighetstiltak hjelper langt flere enn gruppen de opprinnelig ble laget for.

Tydelige skilt hjelper internasjonale turister.

Benker hjelper funksjonshemmede, eldre, gravide og en turist som rett og slett er utslitt.

Teksting hjelper døve og mennesker som ser innhold på et annet språk.

Trinnfri tilgang hjelper rullestolbrukere og foreldre med barnevogn.

God informasjon hjelper mennesker med angst, og mennesker som meg som noen ganger bare vil vite NØYAKTIG HVA JEG BEGIR MEG UT PÅ.

Tilgjengelighet burde ikke være en ekstra funksjon man forsøker å lime på til slutt.

Det burde være en del av reiselivet fra begynnelsen.