Reising er ikke alltid glamorøst, og det er helt greit

Reiseinnhold på nettet kan se helt fantastisk ut.
Perfekt hotell.
Perfekt vær.
Perfekt antrekk.
Perfekt strand.
Perfekt solnedgang.
Noen drikker noe estetisk mens de stirrer mystisk ut i horisonten.
Så drar du på tur selv.
Parkeringen er full.
Telefonen holder på å dø.
Det regner.
Noe koster dobbelt så mye som forventet.
Du er sulten.
Du må på do.
Bagasjen irriterer deg.
Du kjørte feil.
Og plutselig begynner du å lure på hvor den glamorøse delen ble av.
Velkommen til ekte reising.
Jeg elsker å reise — det betyr ikke at hvert øyeblikk er fantastisk
Dette er noe jeg ønsker å være åpen om.
Jeg elsker reising.
Jeg ønsker at reising skal bli en enda større del av livet mitt.
Men det å elske noe betyr ikke at jeg trenger å late som hvert eneste sekund er fantastisk.
Reising kan være stressende.
Dyrt.
Slitsomt.
Forvirrende.
Ubehagelig.
Og noen ganger utrolig kjedelig.
Du kan være på ditt livs beste reise og fortsatt ha et øyeblikk hvor du tenker:
Jeg vil hjem.
Så kan du ha det fantastisk igjen to timer senere.
Begge deler kan være sant.
Ting går galt
Hoteller kan skuffe.
Parkeringen kan være full.
Tog blir forsinket.
Fly kanselleres.
Restauranter er stengt.
Været ødelegger planene.
Du glemmer ting.
Du går deg bort.
Teknologien slutter å fungere akkurat når du trenger den.
Ingenting av dette ser spesielt spennende ut i en reisemontasje.
Men det er en del av reisingen.
Og noen ganger blir løsningen en del av minnet.
Da søsteren min og jeg dro til Göteborg, var hotellparkeringen full.
Irriterende?
Ja.
Betydde det at turen var ødelagt?
Nei.
Vi fant en annen parkeringsplass.
Det kostet mer enn jeg skulle ønske.
Vi parkerte.
Og gikk videre.
Reising fungerer ofte sånn.
Problem.
Løsning.
Neste.
Sosiale medier viser høydepunktet, ikke timene rundt
Et fantastisk bilde kan være helt ekte.
Men det representerer kanskje tretti sekunder av en tolvtimers dag.
Du ser ikke:
Turen dit.
Ventingen.
Jakten på parkering.
Køen.
Den dårlige maten.
Krangelen.
Hvor sliten du var.
Redigeringen etterpå.
Prisen.
Planleggingen.
De tjue mislykkede bildene.
Det betyr ikke at mennesker lyver når de viser det vakre øyeblikket.
Problemet oppstår hvis vi begynner å tro at det vakre øyeblikket var hele opplevelsen.
Langtidsreising er ikke permanent ferie
Dette blir ekstra viktig når jeg forbereder meg på mer bobilliv.
Jeg drømmer om friheten.
Og jeg tror helt oppriktig at jeg kommer til å elske akkurat den friheten.
Liker jeg meg ikke et sted, kan jeg flytte meg.
Elsker jeg stedet, kan jeg bli lenger.
Det høres fantastisk ut for meg.
Men å bo i bobil er ikke det samme som å være på ferie hver dag.
Det vil fortsatt finnes:
Klesvask.
Matinnkjøp.
Rengjøring.
Jobb.
Internettproblemer.
Vann.
Tømming.
Drivstoff.
Budsjetter.
Reparasjoner.
Dårlig vær.
Jakten på campingplasser.
Turer med Gizmo.
Hverdagen forsvinner ikke fordi bakgrunnen blir penere.
Den flytter bare inn i en bobil.
Frihet krever fortsatt arbeid
Dette er noe jeg synes forsvinner litt når mennesker selger en drøm på nettet.
Frihet ser utrolig enkelt ut i en tretti sekunders video.
Men å bygge et liv med mer frihet kan kreve enorme mengder arbeid.
Research.
Sparing.
Læring.
Bygge inntekt.
Planlegging.
Gjøre feil.
Prøve igjen.
Jeg vil ha friheten til å jobbe fra PC-en og reise.
Det er drømmen.
Men drømmen skaper ikke automatisk inntekten som trengs for drivstoff, campingplasser, mat og alt det andre.
Den delen krever arbeid.
Jeg synes det er verdifullt å vise det også.
Ikke bare:
Se på det fantastiske livet mitt!
Men:
Dette er livet jeg prøver å bygge, og noen ganger er det vanskelig.
Inkluderende reiser trenger ærlighet
Dette er ekstremt viktig når vi snakker om inkluderende reiser.
Hvis en destinasjon er vanskelig, si det.
Hvis det finnes trapper, si det.
Hvis du måtte gå mye lenger enn forventet, si det.
Hvis kollektivtransporten var forvirrende, si det.
Hvis et sted hevder at det er tilgjengelig, men egentlig ikke er det, betyr den informasjonen noe.
Hvis det nesten ikke finnes steder å sitte, nevn det.
Ærlig reiseinformasjon kan være mye mer verdifull enn enda et perfekt bilde.
Folk trenger å vite hvordan et sted faktisk fungerer slik at de selv kan vurdere om det passer for dem.
Dårlige øyeblikk betyr ikke at reisen var dårlig
Jeg tror dette er balansen jeg ønsker.
Jeg vil ikke late som reising er forferdelig.
Det er det ikke.
Jeg elsker det.
Men jeg vil heller ikke late som hver reise består av skyer, regnbuer og perfekte Instagram-øyeblikk.
Noen ganger er du sliten.
Noen ganger kaster du bort penger.
Noen ganger tar du et idiotisk valg.
Noen ganger blir du stresset.
Så går du plutselig rundt et hjørne og ser noe helt fantastisk.
Eller ler av noe som gikk galt.
Eller innser:
Jeg er faktisk her.
Det er også reising.
Jeg vil ha den ekte versjonen
Når jeg ser tilbake på reisene mine om mange år, vil jeg ikke bare huske de perfekte øyeblikkene.
Jeg vil huske de latterlige også.
Feilene.
Tingene som gikk galt.
Det jeg lærte.
Øyeblikkene hvor jeg var nervøs og gjorde noe likevel.
De uventede endringene.
For alt dette er en del av historien.
Reising trenger ikke være glamorøst for å være verdt det.
Det trenger bare å være ekte.
Og noen ganger er virkeligheten ganske rotete.