Planlegging vs. spontanitet: Hvorfor jeg tydeligvis gjør begge deler

Når det gjelder reiseplanlegging ser det ut som om jeg har to innstillinger:

Planlegg absolutt alt.

Eller:

Vi finner ut av det.

Det finnes tydeligvis veldig lite mellom disse.

Noen ganger researcher jeg alt.

Hvor jeg skal bo.

Transport.

Aktiviteter.

Priser.

Åpningstider.

Restauranter.

Hva jeg vil se.

Hvilken rekkefølge alt skal skje i.

Andre ganger kan jeg plutselig bestemme:

Egentlig vil jeg et annet sted.

Og så endrer jeg planen.

Tydeligvis bor begge disse personlighetene i den samme reisende.

Planlegging gjør meg forberedt

Det finnes veldig gode grunner til å planlegge.

Research kan spare penger.

Det kan hindre at du kommer frem når absolutt alt er stengt.

Du kan finne ut om noe må reserveres.

Finne parkering.

Lære lokale regler.

Sjekke transport.

Undersøke tilgjengelighet.

Finne ut om hund er tillatt.

Sjekke avstander.

Finne priser.

Planlegging kan gjøre reising mye enklere.

Og for noen reisende er detaljert planlegging ikke bare en preferanse.

Det er det som gjør reisen mulig.

Men jeg elsker å kunne ombestemme meg

Samtidig er friheten noe av det jeg liker aller best med reising.

Dette blir ekstra viktig når jeg tenker på å reise i bobilen.

Tenk å våkne og tenke:

Jeg liker meg egentlig ikke her.

Greit.

Pakk sammen.

Kjør et annet sted.

Eller:

Jeg skulle være her i tre dager, men jeg elsker dette stedet.

Bli lenger.

Den friheten synes jeg er helt fantastisk.

Jeg vil ikke ha hver eneste dag av en ettårig reise bestilt flere måneder i forveien.

Jeg vil ha en omtrentlig rute.

En retning.

Noen steder jeg definitivt vil besøke.

Men jeg vil også ha plass til:

Hva hvis jeg ombestemmer meg?

Bobillivet krever begge deler

Her blir det interessant.

Bobilliv høres spontant ut.

Og det er det.

Men det krever også overraskende mye planlegging.

Hvor kan jeg parkere?

Hvor kan jeg overnatte?

Hvor kan jeg tømme?

Hvor fyller jeg vann?

Hvor mye vekt har jeg med?

Hvor kan jeg handle?

Passer veien for bobilen?

Hvordan blir været?

Er campingplassen hundevennlig?

Blir det for varmt for Gizmo?

Plutselig krever den spontane friheten min en ganske imponerende mengde praktisk informasjon.

Det er virkeligheten.

Friheten fungerer bedre når jeg har gjort nok research til å bruke den trygt.

Inkluderende reiser trenger planlegging

For mange mennesker er «bare vær spontan!» et elendig reiseråd.

En rullestolbruker kan trenge å vite om hotellet faktisk er tilgjengelig.

Noen med allergier må undersøke maten.

En person som trenger medisiner kan ikke nødvendigvis bare forsvinne et sted uten forberedelser.

Noen med sensoriske behov trenger kanskje informasjon om hvor fullt en attraksjon blir.

En reisende med begrenset energi kan trenge hviledager i planen.

En som reiser med hund må vite hvor hunden får være med.

Spontanitet er enklere når verden allerede er tilrettelagt for behovene dine.

Derfor er god informasjon en del av inkluderende reiser.

En grov plan kan faktisk skape mer frihet

Det høres motsigende ut, men jeg tror planlegging faktisk kan gjøre meg mer spontan.

Hvis jeg kjenner den omtrentlige ruten, har jeg alternativer.

Hvis jeg kjenner tre campingplasser i området, trenger jeg ikke få panikk hvis den første er full.

Hvis jeg vet hvilke kjøreregler som gjelder før jeg krysser grensen, kan jeg forberede meg.

Hvis jeg følger med på været, kan jeg endre retning.

Planen trenger ikke være et fengsel.

Den kan være et sikkerhetsnett.

Jeg vil ikke planlegge hvert minutt

Men det finnes en grense.

Jeg vil ikke våkne til:

09:00 frokost.

09:37 forlat campingplassen.

10:12 fotografer bygning.

10:26 opplev glede.

Nei.

Jeg trenger plass.

Kanskje jeg er sliten.

Kanskje jeg finner noe uventet.

Kanskje Gizmo trenger en lengre tur.

Kanskje jeg vil jobbe den dagen.

Kanskje jeg møter noen.

Kanskje været endrer seg.

Kanskje jeg rett og slett ikke har lyst til å gjøre det Fortidens Meg selvsikkert bestemte for tre måneder siden.

Reiseplanen skal fungere for den reisende.

Ikke motsatt.

Min ideelle reiseplan

Jeg tror mitt ideelle system begynner å bli:

Planlegg det viktige. La det være luft rundt resten.

Vit omtrent hvor jeg skal.

Undersøk sikkerheten.

Forstå de praktiske kravene.

Ha alternativer for overnatting.

Vit hvilke opplevelser som må bestilles på forhånd.

Og la noe stå tomt.

For noen av de beste reiseminnene kommer fra ting du aldri planla.

Og noen av de verste reisekatastrofene kommer fra ting du virkelig burde ha undersøkt.

Utfordringen er å finne ut hva som er hva.

Jeg jobber med saken.