Japan dag 3: Tokyo: Oterkafé, arkade og tempel

Frokosten på Sakura Hotel Nippori var egentlig ganske enkel, bare toast som du kunne riste selv, med smør og syltetøy. Jeg spiste der én gang før jeg fant ut at eggsandwichen på 7/11 smakte mye bedre. (Lite tips: Hvis du trenger litt mer mat for å starte dagen, finnes det alltid gode alternativer i nærbutikker i Japan.)

Vi møttes ute på terrassen for å starte dagen. Vi skulle fortelle litt om oss selv, navn, hvor vi kom fra, og hvorfor vi hadde valgt Japan. Jeg kjente fortsatt ingen i gruppa godt ennå. Jeg hadde jo reist alene og visste ikke helt hvordan det skulle bli, men allerede nå begynte jeg å merke at det gikk lettere å prate med folk enn jeg hadde fryktet. Etterpå hadde vi en Kahoot om Japan (veldig gøy!) og fikk busskortene våre for dagen.

🏙 Tokyo og Harajuku

Vi vandret litt rundt i Tokyo først. På et tak så vi en enorm 3D-skjerm, den så nesten levende ut der oppe. Så dro vi til Harajuku, stedet som er kjent for japansk tenåringspop og masse kule butikker.

👉 Tips for deg som blir lett overveldet: Harajuku er fullt av folk, lyd og farger. Ha en liten plan for pauser, eller et rolig hjørne du kan trekke deg tilbake til hvis det blir for mye.

🦦 Oterkafé – seriøst, de var så søte!

To fra gruppa og jeg bestemte oss for å besøke en oterkafé, og nei, det er ikke en vanlig kafé, men et sted der du kan hilse på otere. Vi fikk rosa gensere og skjørt, måtte sette opp håret, og så ble vi ført inn i et lite rom med sofaer. Oterne hoppet rett på fanget vårt, ville leke, og vi fikk gi dem vann og små godbiter. En ansatt fulgte med hele tiden for å passe på at både vi og oterne hadde det bra. Det kostet 600 yen (ca. 43 NOK) for 30 minutter, og det var verdt hver eneste krone.

👉 Tips: Vask alltid hendene godt etter slike besøk, og tenk på eventuelle allergier. Hvis du er litt nervøs for dyr eller nye situasjoner, kan det hjelpe å bare sitte og observere litt først.

⛩ Meiji-helligdommen – midt i byen, men så fredelig

Etterpå møtte vi resten av gruppa og dro til Meiji Jingu i Yoyogi Park. Tempelet er viet til keiser Meiji og keiserinne Shoken. Vi betalte 5 yen for å be, og jeg ble overrasket over hvor stille og fredelig det var midt i travle Tokyo. Vi var til og med så heldige å se et brudepar gå gjennom området med følget sitt – det føltes nesten som å få et lite glimt av en privat, vakker seremoni.

👉 Tips: Om du sliter med knær, rygg eller blir fort sliten, Meiji-helligdommen krever litt gåing. Ta det i eget tempo, ta pauser på benkene og ha vann tilgjengelig.

🛍 Litt mer shopping og en rar hotdog

Etter tempelet kunne vi dra hvor vi ville. Jeg og en fra gruppa dro tilbake til Harajuku, vi følte oss ikke ferdige der. Vi kjøpte øredobber og en ny kontakt til telefonladeren min (reiseadapteren min virket ikke, typisk!). Vi tok en liten pause på en restaurant, spiste en hotdog som egentlig var potet og ost, og drakk en veldig søt brus.

🎮 Akihabara – elektrisk kaos på den beste måten

Om kvelden dro vi til Akihabara, Tokyos elektriske by. Arkadene der er som en helt egen verden: bilspill, kortspill, og selvfølgelig klomaskiner. Jeg klarte faktisk å vinne en bamse (litt stolt øyeblikk), men ga den bort siden jeg ikke hadde plass i sekken. Vi tittet også innom en manga-butikk med hyller fulle av tegneserier før vi vendte tilbake til hotellet.

👉 Tips: Arkader er fantastiske, men kan være veldig bråkete og fulle av blinkende lys. Hvis du har hørselsfølsomhet, kan ørepropper gjøre opplevelsen mye mer behagelig.

🌸 Refleksjon

Denne dagen minnet meg på hvorfor jeg elsker å reise, og hvorfor jeg startet denne bloggen. Jeg reiste alene med en gruppe jeg ikke kjente, og likevel føltes det som om jeg allerede hadde venner rundt meg. Vi lo, delte små øyeblikk og utforsket nye steder sammen.

Reising er ikke alltid perfekt. Det er køer, rare menyer, og små feil som feil tog eller en reiseadapter som ikke passer. Men det er også magien i et smil fra en fremmed, et tilfeldig møte med en oter, eller lyset på et tempel om kvelden.

👉 Inkluderende tips: Du trenger ikke være supersosial eller fryktløs for å reise. Det holder å ta små steg. Du kan reise alene og likevel finne fellesskap underveis, og det finnes alltid vennlige mennesker som vil hjelpe deg hvis du spør.