🥋 Japan dag 9: Kendo

📍 Sted: Kyoto

Dagen i dag var litt spesiell. Siden astmaen min gjorde meg så dårlig, måtte jeg ta pause og ble derfor ikke med til dagens templer. Jeg hadde gledet meg så utrolig mye til Kendo-klassen, så jeg valgte å hvile til den begynte. Når gruppen kom tilbake fra templene og gjorde seg klare til å dra, ble jeg med. Vi gikk et lite stykke før vi kom frem. Tips: Hvis du har helseutfordringer, planlegg slike dager, det er helt greit å hoppe over noe for å orke det du virkelig vil oppleve.

Kendo-klassen var i dojoen hvor alt startet. Vi ble undervist av en bushido-instruktør, en etterkommer av en japansk samurai.

🗡 Hva er Kendo?

Kendo er en japansk kampsport der to personer med bambussverd (shinai) prøver å score poeng ved å slå mot hodet, magen, håndleddene eller støte mot strupen. Man kan også dytte motstanderen for å få dem ut av balanse, men slag og spark er ikke lov.

Kendo skiller seg fra vestlig fekting ved at utøverne hugger mer enn de stikker, og bruker store bevegelser. Før et angrep og når man treffer, skal man skrike (kiai). Det hjelper deg å fokusere, styre pusten og bygge opp energi. I likhet med andre budo-grener handler ikke Kendo bare om fysisk trening, men også om personlig vekst og verdier som høflighet, respekt og ærlighet. 

🥋 Opplevelsen i dojoen

Vi startet med å få utdelt utstyr: klær, beskyttelse for mage, rygg og underliv, bambussverd, hansker og masker. Tips: Draktene kan føles varme og tunge, ha lette klær under og ta med vannflaske.

Instruktøren fortalte oss spennende historier om samuraiene og bushido-kulturen før vi begynte treningen. Jeg måtte få hjelp til å fikse drakten fordi jeg er litt kort og tråkket på buksen min. Tips: Er du kort eller liten, be om hjelp til å binde drakten riktig, det gjør alt enklere.

Vi lærte grunnleggende teknikker: fotarbeid og tre ulike måter å angripe på. Før man kunne angripe, måtte man rope høyt, det var sykt kleint to og to, men også litt morsomt. Tips: Ikke vær redd for å virke dum, alle skriker og ser rare ut første gangen, det er en del av opplevelsen.

Til slutt fikk vi hjelp til å ta på hjelmene. Forkleet på toppen skled hele tiden ned, og jeg så ingenting. Heldigvis fikk jeg hjelp med en gang. Så var det tid for duell. Målet var å treffe motstanderen mens man skrek et av de japanske ordene vi hadde lært tidligere (som jeg dessverre har glemt). Vi duellerte, og jeg vant! Kjempegøy. Men jeg syntes det var altfor kort, vi rakk bare å duellere én gang. Jeg skulle ønske vi hadde hatt mer tid og fått lære enda mer.

Tips:

• Vær forberedt på at mesteparten av tiden kan gå til å ta på drakter og utstyr, det er viktig for sikkerheten.

• Respekter dojo-reglene: bukk, hør etter, og vis respekt til instruktøren og medelevene.

• Hvis du bruker briller, vurder linser for dagen, masken kan være trang.

Alt i alt en rolig og lærerik dag. Litt skuffet over at kroppen min ikke ville høre på meg, for jeg hadde gledet meg til templene, men sånn er det noen ganger. Kendo-klassen elsket jeg, og det var verdt å spare kreftene til den. Kjempegøy å lære noe nytt, få bruke bambussverd og få en liten smakebit av japansk kultur og historie.