Hvorfor jeg reiser for opplevelsene, ikke bare destinasjonene

Når folk spør hvor jeg har lyst til å reise, kan jeg gi dem en veldig lang liste.

Men helt ærlig er selve destinasjonen ofte bare en del av grunnen til at jeg vil dra.

Jeg reiser for opplevelsene.

Jeg vil gjøre ting.

Se ting.

Lære ting.

Jeg vil ha historier med meg hjem.

Jeg har egentlig aldri vært typen reisende som drømmer om å bruke en hel uke på å ligge på stranden og gjøre absolutt ingenting.

Kan jeg ligge der en liten stund?

Ja.

Flere timer?

Da begynner jeg sannsynligvis å lure på hva annet jeg kunne gjort.

Gi meg en fornøyelsespark, et merkelig museum, en adrenalinaktivitet, et interessant historisk sted, dark tourism, lokal kultur eller noe helt unikt for destinasjonen, og plutselig er jeg interessert.

Det er den typen reising jeg elsker.

Jeg vil oppleve et sted

For meg handler ikke reising bare om å kunne si:

«Jeg har vært i dette landet.»

Jeg vil ha minner derfra.

Noen ganger kommer de minnene fra kjente attraksjoner.

Andre ganger fra noe jeg absolutt ikke hadde forventet.

Jeg elsker fornøyelsesparker og karuseller.

Jeg elsker aktiviteter.

Jeg liker adrenalin.

Jeg er interessert i dark tourism.

Jeg vil oppleve kultur.

Jeg vil lære om historie.

Og hvis jeg finner noe spesielt jeg ikke enkelt kan oppleve andre steder?

Enda bedre.

Noen ganger velger jeg faktisk reisemålet på grunn av aktiviteten, i stedet for å velge aktiviteter etter at jeg har bestemt meg for reisemålet.

Jeg kan finne én ting og tenke:

Dit må jeg.

Og plutselig har jeg en reise.

Men reising trenger ikke være ekstremt

Det finnes også en annen side av dette som jeg synes er viktig, spesielt på en blogg om inkluderende reiser.

En opplevelse trenger ikke innebære å hoppe fra noe, kjøre berg-og-dal-bane eller reise til andre siden av verden.

En tur på et fint sted er en opplevelse.

Lokal mat er en opplevelse.

Et museum er en opplevelse.

Å sitte på en kafé og se på hverdagslivet rundt deg er en opplevelse.

Å ta med hunden på en ny tursti er en opplevelse.

Å bade i et vann kan være en opplevelse.

Det kan også være å besøke et sted i nærheten av der du bor som du av en eller annen grunn aldri har utforsket.

Reising trenger ikke se imponerende ut for å telle.

Min måte å reise på er også i ferd med å endre seg

Dette er noe jeg selv kommer til å måtte lære.

Jeg er vant til å være en ganske aktiv reisende.

Jeg reiser ofte nettopp fordi det finnes ting jeg vil gjøre.

Men samtidig beveger jeg meg mot en helt annen type reising: slow travel.

Jeg har kjøpt bobil, og drømmen er å bruke mye mer tid på å reise og etter hvert bo i den mens jeg reiser rundt i Europa.

Og det forandrer alt.

Spesielt fordi Gizmo skal være med.

Jeg kan ikke bare forsvinne inn i fornøyelsesparker og attraksjoner hele dagen når jeg har hund med meg.

Reisedagene mine må også inneholde mer vanlig liv.

Turer.

Jobbing på PC-en.

Trening med Gizmo.

Matlaging.

Sitte ute.

Utforske nærområdet.

Kanskje bade.

Fjellturer.

Og tydeligvis lære meg å slappe av av og til.

Den siste kan bli den største utfordringen.

Kanskje slow travel lærer meg noe

Det morsomme er at denne forandringen kanskje faktisk blir bra for meg.

I stedet for konstant å spørre:

«Hva skal vi gjøre nå?»

må jeg kanskje lære meg å spørre:

«Hva finnes rundt meg akkurat nå?»

Kanskje jeg blir mer turmenneske igjen.

Kanskje jeg oppdager små steder jeg tidligere bare ville kjørt rett forbi.

Kanskje jeg sitter utenfor bobilen med PC-en og innser at en helt vanlig tirsdag på et nytt sted også kan være en opplevelse.

Jeg vil fortsatt ha fornøyelsesparker.

Jeg vil fortsatt ha adrenalin.

Jeg vil fortsatt finne rare attraksjoner.

Jeg kommer definitivt ikke til å forvandle meg til et menneske som vil ligge seks timer på stranden.

Vi trenger ikke overdrive.

Men kanskje det finnes plass til begge deler.

Inkluderende reiser betyr forskjellige typer eventyr

Det er også derfor jeg mener vi trenger en bredere forståelse av hvordan et eventyr kan se ut.

Ikke alle kan bestige et fjell.

Ikke alle liker berg-og-dal-baner.

Ikke alle har råd til utenlandsreiser.

Ikke alle takler fulle attraksjoner.

Noen trenger mer hvile.

Noen bruker hjelpemidler.

Noen reiser med barn.

Noen reiser med dyr.

Noen trenger rolige omgivelser.

Noen trenger detaljerte planer før de forlater huset.

Eventyret ditt blir ikke mindre verdifullt fordi det ser annerledes ut enn mitt.

Det viktigste spørsmålet er:

Betydde opplevelsen noe for deg?

Jeg vil ha minner, ikke bare en liste over land

Jeg elsker tanken på å besøke mange land.

Selvfølgelig gjør jeg det.

Men jeg vil ikke at reising skal bli en sjekkliste hvor hele målet bare er å samle flest mulig destinasjoner.

Jeg vil heller bruke flere uker et sted og faktisk oppleve det enn å løpe gjennom fem land bare for å si at jeg har vært der.

Og noen ganger kommer jeg sikkert til å gjøre nøyaktig det motsatte fordi jeg plutselig bestemmer meg for at jeg vil et annet sted.

Det er også meg.

Reising kan være rotete.

Planer kan endres.

Og det vi liker kan endre seg.

Akkurat nå vet jeg én ting:

Jeg vil fortsette å oppleve verden.

Noen ganger betyr det berg-og-dal-baner og adrenalin.

Andre ganger historie og kultur.

Noen ganger noe merkelig jeg fant mens jeg drev research klokken to om natten.

Og noen ganger blir det kanskje bare en tur et nytt sted med Gizmo.

Alt teller.

For reising har aldri bare handlet om hvor jeg drar.

Det handler om hva jeg opplever når jeg kommer dit.