Hva betyr egentlig inkluderende reiser? Og hvorfor jeg begynte å tenke annerledes om reising

Når du hører ordene inkluderende reiser, hva tenker du på?

For mange er nok det første man tenker på rullestoltilgjengelighet.

Og ja, selvfølgelig er det en viktig del av inkluderende reiser.

Men for meg handler inkluderende reiser om så utrolig mye mer.

Egentlig kan jeg forklare det ganske enkelt:

Flere mennesker burde ha muligheten til å oppleve verden.

Vi er forskjellige. Vi har forskjellige kropper, forskjellig mengde energi, forskjellig økonomi, forskjellige bekymringer og forskjellige behov.

Så hvorfor snakker vi noen ganger om reising som om det finnes én riktig måte å gjøre det på?

Det finnes ikke én riktig måte å reise på

Jeg ELSKER å reise.

Og jeg er egentlig en ganske aktiv reisende.

Jeg er vanligvis ikke personen som drømmer om å ligge på stranden i syv timer og gjøre absolutt ingenting.

Jeg tror helt ærlig jeg hadde holdt ut i omtrent tjue minutter før jeg hadde begynt:

Okei... hva skal vi gjøre nå?

Jeg reiser for opplevelsene.

Jeg elsker fornøyelsesparker. Jeg liker adrenalin. Jeg elsker kultur, spesielle opplevelser, dark tourism og ting som får meg til å tenke:

Dette får jeg kanskje aldri muligheten til å gjøre igjen.

Noen ganger planlegger jeg reisen omtrent fra punkt til prikke.

Andre ganger er jeg ekstremt spontan.

Jeg har tydeligvis ikke noen mellomting.

Men jeg har også lært at det å ville gjøre alt og faktisk kunne gjøre alt ikke nødvendigvis er det samme.

Og det er blant annet derfor inkluderende reiser betyr noe for meg.

Tilgjengelighet stopper ikke ved inngangsdøren

En rampe er viktig.

Tilgjengelig toalett er viktig.

Heis er viktig.

Men hva skjer etter at du har kommet deg inn?

Finnes det steder å sitte?

Hvor lange er køene?

Hvor langt må man gå?

Er det trapper inne?

Er det ekstremt mye lyd?

Blinkende lys?

Kan man gå ut og komme tilbake?

Finnes det et roligere område?

Er informasjon tilgjengelig for døve og hørselshemmede?

Kan noen med begrenset energi realistisk oppleve stedet?

Og hva betyr egentlig hotellet når det skriver:

"Tilgjengelig rom."

Tilgjengelig hvordan?

Noen ganger er ikke problemet engang at et sted er utilgjengelig.

Problemet er at det er nesten umulig å finne informasjonen man trenger for å avgjøre det selv.

Gi oss informasjonen

Dette er noe jeg gjerne skulle sett mer av i reiselivsbransjen.

Ikke bare skriv:

"Tilgjengelig."

Forklar hva det betyr.

Vis bilder.

Oppgi mål der det er relevant.

Fortell hvor langt det er å gå.

Hvor er toalettene?

Finnes det benker?

Er det trapper?

Mye støy?

Sensoriske elementer?

Kan man få hjelp?

For to mennesker med akkurat samme diagnose kan ha helt forskjellige behov.

Det er ikke reiselivsbedriften som nødvendigvis skal bestemme:

"Dette klarer du."

Gi heller personen informasjonen som trengs for å kunne bestemme selv:

"Fungerer dette for meg?"

Det er en stor forskjell.

Frykt kan også stoppe mennesker fra å reise

Det finnes også andre barrierer enn fysisk tilgjengelighet.

Frykt er en av dem.

Du kan ha utrolig lyst til å reise alene og samtidig være livredd for den første turen.

Noen har angst rundt ukjente steder.

Andre er redde for språkproblemer.

Penger.

Mat.

Flyplassen.

Offentlig transport.

På sosiale medier ser vi gjerne personen som står på Bali og ser utrolig fri ut.

Vi ser ikke nødvendigvis samme person tre måneder tidligere sitte hjemme og Google:

"HVORDAN KOMMER JEG MEG FRA FLYPLASSEN TIL HOTELLET UTEN Å GÅ MEG VILL?"

med lettere panikk.

Men det er også en del av reisen.

Reisen din trenger ikke se imponerende ut

Den første soloturen din kan være én natt på hotell.

Du kan ha hviledager på ferie.

Du kan besøke én attraksjon i stedet for seks.

Du kan dra tilbake på hotellet klokken fire.

Du kan ta taxi i stedet for å gå.

Du kan endre planen.

Og du kan bestemme deg for at en aktivitet rett og slett ikke er verdt å bruke all energien din på.

Det betyr ikke at du har mislyktes som reisende.

Derfor heter bloggen Inkluderende Reiser

Dette er noe av det jeg ønsker å utforske gjennom Inkluderende Reiser.

Jeg skal selvfølgelig skrive om destinasjoner.

Egne reiser.

Solo travel.

Roadtrips.

Aktiviteter.

Og alle de rare tingene jeg bestemmer meg for at jeg absolutt må oppleve.

Men jeg ønsker også å stille andre spørsmål:

Hvem kan delta?

Hvem blir glemt?

Hvilken informasjon mangler?

Hva kunne gjort dette enklere?

Noen ganger skriver jeg om ting jeg har mye personlig erfaring med.

Andre ganger gjør jeg ikke det.

Og når jeg ikke har den erfaringen selv, vil jeg heller høre på og lære av mennesker som faktisk har den enn å late som jeg vet alt.

For det gjør jeg definitivt ikke.

Jeg lærer fortsatt jeg også.

Og kanskje er det litt av poenget.

Inkluderende reiser handler ikke om å finne én perfekt måte alle skal reise på.

Det handler om å forstå at vi er forskjellige, og lage plass til forskjellene.

Verden er enorm.

Det finnes så utrolig mye å oppleve.

Jeg synes flere burde få muligheten til å gjøre nettopp det, på den måten som fungerer for dem.