Du trenger ikke gjøre alt: Jeg prøver å lære meg å planlegge hvile på reise

Jeg må innrømme noe.

Jeg er ganske dårlig på å gjøre ingenting.

Jeg ELSKER aktiviteter.

Når jeg kommer til et nytt sted tenker ikke hjernen min automatisk:

"Så deilig. Nå kan jeg ligge ved bassenget hele ettermiddagen."

Hjernen min tenker:

HVA KAN VI GJØRE HER?

Fornøyelsespark?

Museum?

Zipline?

Noe rart?

Historisk sted?

Dark tourism?

Båttur?

Kultur?

Mat?

En eller annen fullstendig tilfeldig aktivitet jeg oppdaget på Google for fem minutter siden?

LET'S GO.

Jeg har reist steder nettopp fordi jeg vil oppleve aktivitetene som finnes der.

Så tanken på å sette av tid til ingenting i en reiseplan kan føles nesten feil.

Men jeg begynner sakte å forstå at hvile ikke betyr at jeg kaster bort reisen.

Den umulige reiseplanen

Det er utrolig lett å overplanlegge.

Du skal til et spennende sted.

Kanskje du ikke vet når du kommer tilbake.

Selvfølgelig begynner du å tenke:

"JEG MÅ SE ALT."

Plutselig ser mandagen sånn ut:

07.00 frokost.

08.00 attraksjon.

10.30 museum.

12.00 lunsj.

13.00 guidet tur.

16.00 ny attraksjon.

19.00 middag.

21.00 kveldsaktivitet.

Og så står du opp neste morgen og begynner på nytt.

Det ser fantastisk ut på papiret.

Kroppen kan ha en litt annen mening.

Hviledag betyr ikke nødvendigvis å ligge i sengen

Dette har vært viktig for meg å forstå.

Hvile trenger ikke bety:

GJØR ABSOLUTT INGENTING.

Det kan bare være en roligere dag.

Sove litt lenger.

Gå en liten tur.

Sitte på kafé.

Jobbe litt på PC-en.

Bade.

Lese.

Ta bilder.

Utforske området uten at du har fem forhåndsbetalte billetter som bestemmer hele dagen.

Og ja, kanskje være litt på stranden.

Selv om jeg personlig synes flere timer liggende på en strand høres mer ut som en tålmodighetstest enn avslapning.

La meg bade litt og gå en tur etterpå. Da er jeg mye mer fornøyd.

Kroppen din har ikke lest reiseplanen

Dette er en av de mer irriterende sannhetene ved å reise.

Du kan ha DEN PERFEKTE PLANEN.

Kroppen din har ikke signert kontrakten.

Kanskje du våkner helt utslitt.

Kanskje du har vondt.

Kanskje du sov dårlig.

Kanskje gårsdagens aktivitet tok mye mer energi enn forventet.

Eller kanskje du bare trenger en roligere dag.

Reiseplanen sier:

I DAG SKAL VI EROBRE VERDEN.

Kroppen svarer:

Nei ❤️

Og dessverre vinner kroppen vanligvis den diskusjonen.

Prioriter det viktigste

Noe jeg prøver å bli bedre på, er å skille mellom:

DETTE VIL JEG VIRKELIG GJØRE

og:

Dette hadde vært hyggelig hvis jeg har tid og energi.

Hvis jeg skal være et sted i én uke, er det kanskje to aktiviteter jeg virkelig ikke vil gå glipp av.

De blir prioritet.

Alt annet er bonus.

Da har jeg ikke "ødelagt ferien" dersom jeg trenger en roligere dag.

Jeg har bare fjernet noe som egentlig ikke var så viktig.

Slow travel kommer til å bli en omstilling for meg

Dette er noe av det jeg både gleder meg til og tror kommer til å utfordre meg med måten jeg ønsker å reise på fremover.

Jeg ønsker å reise mye saktere.

I stedet for:

ankomme → gjøre ALT → dra videre,

vil jeg kunne være på samme sted i flere uker.

Og helt ærlig?

Det kommer til å bli en omstilling.

Jeg er vant til å reise for aktivitetene.

Finnes det noe spennende, vil jeg gjøre det.

Slow travel betyr at jeg må lære at jeg ikke trenger å oppleve hele regionen på tre dager.

Jeg kan gå tur.

Jobbe på PC-en.

Lage mat.

Være ute.

Utforske nærområdet uten noe bestemt mål.

Og så kan jeg gjøre den store aktiviteten en annen dag.

Kanskje mindre faktisk gir mer reising

Det er det litt merkelige med dette.

Hvis du presser deg selv konstant, kan resultatet være at du mister flere dager senere fordi du blir fullstendig utslitt.

Hvis du tar ting litt roligere, kan du kanskje gjøre mer totalt sett.

Dette kan være spesielt viktig for mennesker som reiser med kronisk sykdom, funksjonsnedsettelser, begrenset energi, angst eller andre behov som gjør restitusjon viktig.

Men egentlig tror jeg dette er nyttig for ganske mange.

Du vinner ikke reising ved å samle flest mulig attraksjoner.

Ingen står på flyplassen når du skal hjem og gir deg pokal fordi du besøkte 47 steder.

Og jeg lærer fortsatt

Jeg skriver definitivt ikke dette som et menneske som har mestret slow living og nå sitter fredelig i seks timer og stirrer utover havet.

Absolutt ikke.

Jeg hadde sannsynligvis holdt ut i en halvtime før jeg begynte å Google:

"Things to do near me."

Jeg prøver å lære.

Og det er nettopp derfor jeg ønsker å skrive om det.

For inkluderende reiser handler ikke bare om å fortelle mennesker alt de kan gjøre.

Noen ganger handler det også om å gi oss selv lov til å gjøre mindre.

Kanskje du besøker tre steder i stedet for syv.

Kanskje du bruker ettermiddagen på campingplassen.

Kanskje du sover.

Kanskje morgendagens plan endres.

Destinasjonen kommer til å overleve.

Og reisen din teller fortsatt.

Noen ganger er det faktisk det å gjøre mindre i dag som gjør at du kan fortsette å reise i morgen.