✝️ Intervju med Pål Asle Djupvik: Tro, fellesskap og reiser som gir mening

I arbeidet med prosjektet Inkluderende Reiser møter jeg mennesker fra ulike deler av samfunnet som på hver sin måte ser verdien av reiser som gir mer enn bare ferie.

Denne gangen har jeg snakket med Pål Asle Djupvik, sokneprest i Ådal, som reflekterer klokt rundt hvordan tro, trygghet og fellesskap kan gjøre reiser til en meningsfull og inkluderende opplevelse.

Elise: Kan du fortelle litt om deg selv og din rolle (prest, kateket, helsefagarbeider, sykepleier, bruker, pårørende osv.)?
Pål Asle: Jeg er prest på bygda!

Elise: Hva betyr 'å reise' for deg, både personlig og i ditt arbeid med mennesker?
Pål Asle: Jeg var nettopp på en interessant reise, der jeg tok en helg alene på Lia Gård retreatsenter på Koppang. Der var jeg alene med hunden min på en hytte i tre dager, med skogsturer, stillhet og bønn. Det var ikke en lang reise, verken i tid eller sted, men den gjorde godt likevel. En reise er en mulighet til å se litt nytt på ting, en får hverdagen litt på avstand. Det trenger ikke å være så omfattende, men kan være helt enkelt, som en tur til Vikerfjell eller Ringkollen.

Elise: Hvordan ser du på reiser som et middel til å forebygge ensomhet og psykiske utfordringer?
Pål Asle: Jeg tror reiser kan fungere godt til det, spesielt hvis en reiser som del av en gruppe. Jeg tror at en god reise bør ha noen faste, enkle rutiner som en gjør felles. Hvis en er ensom eller sliter, så kan mye program og mange nye folk fort bli overveldende. Jeg tror programmet bør være enkelt og at en bør satse på aktiviteter som gjør en trygg i gruppen. Det bør ikke være konkurranser, der en fort kan føle seg dum, men inkluderende aktiviteter uten vinnere og tapere.

Elise: Hvilke barrierer møter personer med psykiske vansker eller eldre som ønsker å reise, slik du ser det?
Pål Asle: Kan det være slik at de viktigste barrierene er på innsiden? Kanskje en tenker for stort og gjør ting mer kompliserte enn de trenger å være. Jeg tror en bør starte med noe enkelt, en dagstur til nærmeste by, for eksempel, med kanskje én overnatting.

Elise: Hvilke utfordringer tenker du at disse gruppene kan møte når de ønsker å reise, både psykisk, fysisk, sosialt og økonomisk?
Pål Asle: Det er mange utfordringer, med egne faktiske begrensinger, som for eksempel nedsatt hørsel, syn og bevegelse. En kan møte andres fordommer, som for eksempel ikke tror at en klarer ting. Økonomi kan også være vrient, men heldigvis bor vi et land med mange gode støtteordninger. Her kan en søke både offentlige og private midler.

Elise: Hva slags tilrettelegging eller støtte mener du er viktigst for at disse gruppene skal kunne delta trygt på reise?
Pål Asle: Jeg tror det viktigste kan være selve reiseledelsen. At opplegget er realistisk, og ledelsen er tydelig. Det er viktig å gi folk de rette forventningene og også lede trygt underveis, med klare avtaler og beskjeder. Jeg tror ikke mye må endres underveis, for det kan fort skape utrygghet.

Elise: Hvis du jobber innen helse, tro eller sosialt arbeid, hvordan kan slike miljøer bidra til mer inkluderende og trygge reiser?
Pål Asle: Jeg jobber i kirken, og tror den kan bidra positivt. En kan for eksempel legge opp pilgrimsreiser. Her i Norge kan det være til Nidarosdomen, eller gamle stavkirker som Hedalen eller et av våre mange fine retreatsentere, som Lia gård, Sandom, Tomasgården og mange andre. Troen kan gi en trygg og god ramme, med morgen- og kveldsbønn, sanger og bibellesning og andre rolige, gode fellesaktiviteter. Det både skaper en trygg ramme for turen og gir meningsfullt åndelig påfyll.

Elise: Hva tenker du om ideen om et reisebyrå som spesialiserer seg på psykisk helse, ensomhet og inkludering?
Pål Asle: Jeg tenker at det er en knallgod idé!

Elise: Hvilke verdier mener du bør ligge i bunn for et slikt reiseprosjekt?
Pål Asle: Her må alle gode verdier med, som inkludering, likeverd, raushet og tålmodighet.

Elise: Etter hvert skal prosjektet også inkludere personer med fysiske funksjonsnedsettelser, skeive og familier. Hva mener du er viktig å tenke på for at disse gruppene skal føle seg velkomne og ivaretatt?
Pål Asle: Jeg tror det er viktig å høre med hver gruppe. Jeg tror jeg ville startet med en gruppe, for eksempel ensomme eller folk med psykisk sykdom. Og når det gjelder psykisk sykdom, ville jeg kanskje snevret det inn også, til å gjelde noen diagnoser, som en så får god erfaring med.

Elise: Har du selv, eller noen du kjenner, hatt en reiseopplevelse som ble ekstra meningsfull, på grunn av trygghet, fellesskap eller mestring?
Pål Asle: For meg er det reiser jeg har gjort på grunn av troen som har hatt dypest virkning på meg, for eksempel en pilgrimsreise til Lourdes i Frankrike i 1999.

Elise: Hva håper du at en deltaker på en inkluderende reise sitter igjen med etter turen?
Pål Asle: Jeg håper at en kan se nye muligheter som en kan ta med seg inn i det vanlige livet.

Elise: Hvis du kunne endret én ting i reiselivet i dag for å gjøre det mer inkluderende, hva ville det vært?
Pål Asle: Kanskje prisen? Jeg ville sett hvordan jeg kan gjøre ting så rimelig som mulig, og også sett etter nye reisemål, som ukjente kirker og klostre, for eksempel. Og så ville jeg sett nærmere på landene tett rundt oss, som Sverige og Danmark.

Elise: Til slutt, hva vil du si til noen som drømmer om å reise, men ikke helt tør å ta det første steget?
Pål Asle: Jeg ville sagt, gjør det! 😊

🌿 Avslutning

Samtalen med Pål Asle Djupvik viser hvor mye kraft som ligger i det enkle: fellesskap, tro og trygghet.
Han minner oss om at reising ikke alltid handler om lange distanser, men om å skape rom for stillhet, refleksjon og nye perspektiver.
For mange kan nettopp den trygge, tilrettelagte reisen bli starten på noe større, en ny tro på seg selv, på livet og på fellesskapet med andre.

Tusen takk til Pål Asle for å dele sine erfaringer og tanker om inkludering og reiser.
Dette intervjuet er en del av prosjektet Inkluderende Reiser, som arbeider for at alle, uansett bakgrunn, helse eller livssituasjon, skal få muligheten til å oppleve verden på en trygg og meningsfull måte.